Etter en irriterende lang periode med skrivetørke har jeg endelig skrevet ferdig første utkastet til romanen jeg begynte på under NaNoWriMo.
La meg bare poengtere det en gang til:
Jeg har skrevet en roman.
Det ble mye dansing og hopping og hyling her i sted. Den harde realiteten er dog det faktum at det er et førsteutkast, og det er dårlig. Når jeg sier dårlig er ikke det noen form for falsk ydmykhet. Det er elendig. Det har svakt skrevne karakterer, dårlig forklart og forankret magi, en dårlig utarbeidet verden, det et stappet fullt av ulogiskheter og motsigelser, og på et punkt midt i romanen dropper jeg å skrive om en karakter (jeg glemte at jeg hadde den med…) så denne bare forsvinner uten noen grunn. Plottet er svakt og klisjé. Boken er skrevet i en undersjanger jeg egentlig ikke er særlig fan av – quest-fantastikk som involverer masse reising. Jeg hater reiselitteratur… (og vi trenger et bedre norsk ord for quest enn søken, hallo.) Så nå har jeg to valg – enten forsøke å arbeide med det jeg allerede har i redigeringsprosessen – eller stryke hele greia, planlegge et nytt og bedre utkast, og begynne på nytt. Eller bare stryke alt og skrive en helt ny roman.
Men poenget er likevel:
Jeg har skrevet (nesten) 70,000 ord (151 sider) med sammenhengende historie, som har flere karakterer, som spenner over et større tidsrom, og har et tydelig, gjenkjennelig plott, en start, en midt og en slutt (som jeg liker! slutten er fin!).
Det var noe jeg trodde jeg ikke hadde i meg. Noe jeg trodde var umulig. Og nå er det gjort.
Plutselig er alt mulig.
Eek, A Geek! 
Grattis søte! Gleder meg til å lese romanen din.
Takk kjære 😀
Jeg også gleder meg til å lese en gang i tiden! Og du får ikke forkaste hele ideen :O Neiånei!
Grattis!
Hehehe, skal nok beholde utkastene uansett! Taaakk fineste!
Hurra! Men er det ikke sånn at det er nå jobben begynner? Historien er skrevet for første gang, og nå skal alt det som du nevnte forbedres og ulogiskhetene fikses på så de blir logiske? Uansett, bra jobba så langt, så er det bare å begynne editeringen 😀 Og btw, over til noe annet, du sender vel inn til Gyldendal sin skrivekonkurranse, 50 sider med småtekster, om jeg har forstått det rett? Kan jo bli både bokkontrakt og 50 000 kroner i lomma av det!
Wow. Så kult. Jeg og skriver, men tror ikke det blir en roman;) Men ja, alt er mulig,
Hurra, hurra, hurra! 😀
Hege: Jau, det er nok sånn det er gitt. Men jeg er bare glad jeg har lagt ned grovarbeidet, og faktisk har et terreng å forholde meg til! Og så liker jeg redigering (enn så lenge allfall…). Skal selvsagt skrive til den konkurransen! Om jeg får til å skrive nok tekst til å sende inn, det får vi se på. Men den som intet våger osv.
J. M.: Hei! Og takk, syns det er kult selv 😀 Trodde heller ikke jeg hadde en roman i meg, men der var den, sånn plutselig.
Søssa: Ja! HURRA! 😀
Her er min dypfølte mening: hvis slutten er fin, bør du beholde den. Astrid Lindgren påsto at første og siste linje i en bok var de to viktigste, men av de to synes jeg sluttlinjen er viktigst – det er den linjen som sitter igjen og dirrer i brystet ditt. Hvis slutten er fin, betyr det at teksten din har spennende kvaliteter. (Og du gjorde meg så veldig spent, for det du synes er en fin slutt, er det jeg synes er en fin slutt. Og jeg LIKER quest – fantasy – litteratur.) Med andre ord: behold den! Skriv den om, krangle med den, stryk den hengivent over ryggmargen, pusle på den, men:
Du har skrevet EN BOK. Og først, gratulerer x tusen millioner trillioner hyperboler. Neste: GODT JOBBET.
Gratulerer!
Selv har jeg egentlig ikke skrevet oppdiktede historier siden jeg gikk på skolen, jeg sliter litt med å komme på noe når jeg ikke har en innleveringsfrist. Men når det gjelder det lille jeg har prøvd på har jeg funnet ut at noen ganger må det bare kastes eller legges bort, det virker helt genialt i et par dager, så ser jeg at det bare er vas, og klarer ikke å rette det opp. Men etter noen måneder har det ligget og godgjort seg litt et sted i bakhodet, og jeg kan skrive hele greia på nytt. Og om jeg ikke har slettet førsteutkastet kan jeg se på det igjen etterpå for å se om det er noe der som var verd å ta med likevel.
Ellinor: Ja, starter og slutter er viktige. Det er noe ekstra med dem. Selv har jeg flere førstelinjer fra bøker som dirrer inne i hodet mitt. Sånn som Gaiman og Kafka. Starten på «Metamorfosen» er kanskje den beste førstelinjen jeg vet om. Men liker min egen sistelinje, og det er positivt. Teksten må jobbes med, og det skal den nok. Men den må godgjøre seg først. Det tar noen uker, kanskje en måned eller to, før den er ute av hodet mitt, og da kan jeg jobbe med den med litt ferske øyne. I mellomtiden skal jeg skrive dikt og noveller, det er lenge siden nå. Og: tusen millioner TAKK!
funky_uncle: Hei! Og takk! Dette med innleveringsfrister er rart, for jeg sliter også med å skrive når jeg ikke har en frist (og jeg har skrevet ca hver dag siden – fåglarnavetnår). Frister trenger en. Jeg lager mine egne frister: Skrive så og så mye om morgenen før jobb. Det er veldig effektivt. Skriver mye dårligere i helgene, for da tenker hodet mitt «Nå har jeg hele dagen, så da kan jeg ta det med ro!» … Og – tekster må absolutt godgjøre seg. Det er det romanen min holder på med nå. Den står varmt og trygt til heving. Så skal den knas og eltes når den er klar til det.
Gratulerar så mykje! 🙂 Lukke til vidare, dette er bra jobba, uansett!
Tusen takk 😀
Gratulerer! Så spanande,og så kjekt du har fullført eit fyrsteutkast! Du finn nok ut kva du gjer med det etterkvart. Kanskje du skal begynna på eit anna no, og heller finna dette fram ein gong du veit litt meir kvar du vil med det? Er byrja meir og meir å drøyma om å skriva lengre tekstar eg også. Men har eg tid? Hmm..
Jeg har latt utkastet ligge urørt helt siden jeg skrev det ferdig. Vil få det litt på avstand før jeg begynner å jobbe med det, vil antagelig være litt lettere å være kritisk til meg selv da. Tror jeg. Jeg forsøker å skrive noveller i mens, og så smått å planlegge noe nytt, langt noe. Det er tunge saker, men det kommer seg nok med hardt arbeid.
Kjør på og skriv! Tid er relativt – hadde ikke sett for meg at jeg skulle hverken være i stand til eller få tid til å trykke ut 50 000 ord på under en måned, men en må ta noen valg. Jeg valgte å stå opp grytidlig hver dag for å skrive før jobb/skole (typ, fire om morgenen), fordi jeg visste at etter jobb og skole ville det være for slitsomt. En må ofre litt. Det var plent umulig for meg å være sosial (eller oppegående…) på kveldstid i løpet av november. Og skal en skrive langt på kort tid må en gi slipp på kvalitet. Men det er gøyalt. Kjempegøyalt.
Jeg er så GLAD for at jeg fant bloggen din idag! Ikke bare fordi jeg liker en god bokblogg, men også for all skriveinspirasjon midt coursework- og deadlinehelvete.
Gratulerer så mye med førsteutkast, veldig godt jobbet! Skal prøve å tenke ’50 000 ord’ når jeg om fem minutter skrur av internett, og går tilbake til å svette over tastaturet…
Åh, takk, det var kjempefint å høre! Det er få ting jeg liker så godt som å inspirere andre. Og lykke til med arbeidet og skrivingen din! Jeg trenger egentlig også å skru av internett og gå tilbake til skrivingen…
Gratulerer! Lite tips til deg mens du slapper av og får litt avstand til førsteutkastet. Les Ready Player One! Eller gi den til din kjæreste! Om du såklart ikke har lest boka (noe du sikkert har). Sjekk bloggen min for å lese mer http://mittlivsomnerd.blogspot.com/2012/03/i-wanna-be-gunter.html